Det finnes mange ulike typer løp her i verden, alle med sine egne fordeler og ulemper for utøverne. Noen er korte, der løperne må gi alt de har over en mindre distanse, mens andre strekker seg ut over flere titalls kilometer og er ultimate tester i utholdenhet. Alle disse løpene foregår dog på flat mark, altså er det kun svingene som i bunn og grunn er hindringene. Selvfølgelig er det ekstremt krevende for utøverne, men det finnes løp som er langt vanskeligere og krever en vanvittig muskulatur. Vi snakker selvsagt om motbakkeløp. Denne typen løp har eksistert i ett tusen år minst, og foregår akkurat slik navnet hinter om. Man løper rett og slett opp en bakke, med ulike vanskelighetsgrader og distanser. Det er én ting å løpe i gode sko på asfalt, og noe helt annet å løpe oppover et fjell fylt med steiner og smale stier. Motbakkeløp er derfor en meget spesiell sport, og nordmenn har omfavnet denne siden begynnelsen av det 20. århundret.

Ny type terrengløp

Terrengløp har lenge vært populære, spesielt her i Norge der orientering og fjellvandring er en del av kulturen. Man kan kalle motbakkeløp for en form av terrengløp, men der de sistnevnte foregår fortsatt på mer eller mindre flat mark med skog og busker som hindre er motbakkeløp langt vanskeligere, med bratte bakker og orientering som en del av øvelsen. Ja, du må jo finne den beste veien opp et fjell før du setter ut! Noen av løpene er faktisk såpass vanskelige at man ikke kan løpe i det hele tatt – dermed kan man se på dette som en type raske fjellturer. Med dette i tankene er det kanskje ikke så overraskende at nordmenn har prestert såpass godt i internasjonale sammenheng.

Norsk kultur

Det er helt klart at fjellvandring er en del av vår kultur. Nordmenn er friluftsmennesker med en særegen kjærlighet for villmarken og fjellene som omringer landet vårt. Vi har allerede fortalt om Mensen Ernst i en annen artikkel (om maraton), men historien strekker seg enda lenger tilbake. Nordmenn har lenge konkurrert med hverandre om bestigning av kjente fjelltopper på tid – det er slik de fleste motbakkeløp i Norge fortsatt foregår den dagen i dag. Man velger ut en kjent topp, og setter ut fra alle kanter for deretter å se hvem som kommer frem først. En interessant detalj er at de fleste motbakkeløp i Norge har en stigning på rundt 15% prosent, som er betydelig vanskeligere enn den internasjonale standarden på 10%. Nettopp derfor har norske utøvere alltid gjort det meget godt i både EM og VM. Det arrangeres totalt over ett hundre motbakkeløp i Norge hvert år, og interessen har vokst betraktelig siden folk la merke til hvor populære slike løp er i utlandet. Når man har det i blodet, er det jo bare å vise resten av verden hva man er god for!

Den mest kjente norske motbakkeløperen var nok Jon Tvedt, en mester innen orientering som viet hele sitt liv til sporten. Han var et stort forbilde for norske friluftsmennesker og regnes fortsatt som en legende. Dessverre gikk han bort, etter et meget vanskelig og utfordrende liv. Tvedt vant 11 NM-gull gjennom årene, og fikk utallige nordmenn til å følge i hans fotspor.

Kjente norske motbakkeløp

Som sagt har en rekke motbakkeløp dukket opp her i landet de siste årene – mange av dem arrangeres hvert bidige år og samler store folkemengder. Det første offisielle løpet ble dog satt i gang allerede i 1961 i Vågå, med en stigning på 750 meter og lengde på 14 kilometer. Blant de mest populære nå om dagen finner man «Skåla Opp», der målet er å komme seg opp Skålatårnet (1843 meter over havet) så raskt som mulig. På toppen av dette har man «Oslos Bratteste», som arrangeres hvert år og har en stigning på utrolige 22%, altså nesten rett opp. Tusenvis av friluftsmennesker melder seg på hvert år, derfor regnes dette som det største motbakkeløpet i landet.