Mangekamp er blant de viktigste og mest spennende konkurransene når det kommer til friidrett – uten tvil. Du hører det jo på navnet! Mangekamp er en ekstremt vanskelig sport, og det er nettop fordi det ikke er en idrett i seg selv. Nei, mangekamp er i stedet en samling av krevende idretter som utøverne må prestere godt i. Altså er det ikke nok å bare lære seg å løpe – man må også kunne hoppe og kaste i aller høyeste grad. Mangekamp deles opp i ulike deler for menn og kvinner, samt for innendørs og utendørs konkurranser og mesterskap. Menn kjemper som regel i såkalt tikamp utendørs, men kvinnene forholder seg til sjukamp. Snakker vi innendørs mesterskap, konkurrerer mennene i sjukamp og kvinnene i femkamp. Ulike mesterskap arrangeres verden rundt, og ulike typer mangekamp eksisterer – både offisielt som friidrett og som uoffisielle konkurranser for de mest hardbarkede menneskene der ute. Les videre for å finne ut mer om denne ekstreme typen friidrett.

Tikamp

Dette er en av de vanskeligste typene idrett der ute, kun egnet for de aller tøffeste mannfolkene på jordkloden. Tikamp, eller dekatlon som sporten kalles på gresk, er en av de mest tradisjonelle grenene innen friidrett. Tikamp har vært med på OL-programmet helt siden 1912, og vi har avholdt Norgesmesterskap her i landet siden 1914. «Deka» betyr «ti» på gresk, altså er dette en samling av ti forskjellige øvelser som alle utøverne må prestere høyt i. Mesterskap i tikamp deles opp over to dager, siden det er helt umulig å fullføre alle ti øvelsene på en og samme dag uten å ende opp på sykehus. Først løper man 100 meter, så kommer lengdehopp, kulestøt og høydehopp for deretter å avslutte dagen med et slitsomt løp på 400 meter. Dagen etter er det på nytt duket og klart for idrettsfest, med 110 meter hekk, diskoskast, stavsprang, spydkast og til slutt 1500 meter løp som setter prikken over i-en.

Sjukamp

Også kvinnenes sjukamp er et utmattende, men utrolig spennende gren innen friidretten. Også her konkurreres det over to dager, og også her vil man sitte helt ytterst på stolen mens favorittene prøver å ta den beste tiden i hver enkelt øvelse. Her får man virkelig se sterke, moderne kvinner på banen – først løper det 100 meter, deretter kommer høydehopp og kulestøt, til slutt løper de 200 meter for å avslutte den første slitsomme dagen. Etter en rask natt kommer de halvveis uthvilte tilbake og konkurrerer i lengdehopp og spydkast før sjukampen avsluttes med et løp på 800 meter.

Innendørs konkurranser

Det er ikke lite lett å sette opp de ti/sju ulike øvelsene innendørs, derfor konkurreres det i sjukamp for menn og femkamp for kvinner når mesterskap i friidrett innendørs settes igang. Mannfolkene konkurrerer i 60 meters løp, lengdehopp, kulestøt, høydehopp, 60 meter hekk, stavsprang og 1000 meter, mens kvinnene holder seg til 60 meter hekk, høydehopp, kulestøt, lengdehopp og 800 meter. Også disse øvelsene er ekstremt slitsomme og passer kun for de aller best trente. Nettopp derfor er det ikke anbefalt å holde konkurranser i mangekamp blant juniorer. Unge mennesker er rett og slett ikke klare for en slik utfordring, og må gjerne vente til de blir eldre før de prøver seg på noe lignende.

Antikk femkamp

Historien bak mangekamp begynte i Antikkens Hellas, der de første Olympiske leker ble avholdt. Allerede syv hundre år før vår tidsregning konkurrerte grekerne i såkalt pentathlon (femkamp). Her begynte man med et løp på nesten to hundre meter, gikk deretter over til diskoskast, spydkast og lengdehopp og avsluttet dagen med gresk bryting mellom de beste utøverne. Ja, bryting! Antikk femkamp er fortsatt populært enkelte steder i verden, men har altså blitt erstattet med moderne tikamp og sjukamp.