De går raskere enn du løper

Du har garantert sett dem på TV – folk som går med svingende hofter og ser ut til at de virkelig er sent ute til noe. Dette kalles faktisk for kappgang, og er en historisk sport som fokuserer på nettopp det navnet hinter om. Rask gange. Man skal gå så raskt som mulig, og det er nettopp de ekstremt finurlige reglene som har fått disse bevegelsene med hoftene til å vokse frem. Hovedregelen i kappgang er nemlig at man aldri må «fly» bortover som i vanlige løp. Altså må minst én fot være på bakken hele tiden, og man kan ikke skyte seg fremover i luften. Tåa på den bakerste foten i gangen kan ikke løftes opp fra bakken før hælen på den foten foran lander. Det høres kanskje ut som en mindre spennende sport enn mange andre, men hvis du setter deg inn i det vil du forstå hvorfor utallige mennesker følger med hver gang en internasjonal konkurranse er i gang. Disse menneskene går faktisk raskere enn mange av oss løper! Rekorden for 20 kilometer ligger hos japanske Yusuke Suzuki, som tilbakela distansen på litt over en time (1:16:36). Det betyr at de går med en fart på nesten 20 kilometer i timen!

Historisk, olympisk øvelse

Kappgang, også kalt gangsport i visse kretser, er en historisk gren selv om den ser rimelig ny og moderne ut. Den har for lengst blitt anerkjent som en friidrett, og har vært med på OL-programmet helt siden 1908, altså i over ett hundre år. Kappgang er dessuten også en del av både EM og VM i friidrett, der det konkurreres i distanser på 20 km og 50 km (kvinner konkurrerer kun i 20 km).

Kappgang i Norge

Her i landet har ikke kappgang blitt like populært som andre øvelser innen friidrett, men takket være våre fantastiske landeveier og unike natur har en del utøvere fortsatt klart å komme seg helt til toppen av seierspallen i internasjonale sammenheng. Kappgang var til og med organisert under et eget forbund (Norges Gang- og Turmarsjforbund) i en rekke år, og forbundet spredte kjærligheten for denne spesielle sporten i mange år. Deretter ble kappgangforbundet omdøpt til Norges Gang- og Mosjonsforbund, før det til slutt ble slått sammen med Norges Friidrettsforbund i 2009. Nå ser man en rask oppsving i populariteten rundt kappgang her i landet, mye takket være den gode administrasjonen fra friidrettsforbundet. Vi har kanskje ikke like legendariske utøvere innen kappgang som i andre typer idrett, men kappgang er fortsatt en verdsatt sport i Norge. Vi er kjempeglade i alt som har med utholdenhet å gjøre, derfor har man faktisk sett norske verdensmestere dukke opp.

Kjersti Tysse Plätzer

Snakker man om kappgang i Norge, er det umulig å ikke nevne Kjersti Tysse Plätzer. Jenta fra Vestlandet oppdaget tidlig en særegen lidenskap for kappgang, og begynte å utvikle seg innen denne idretten veldig tidlig. Allerede som trettenåring deltok hun i Junior-EM (1985), men klarte ikke å ta noen medaljer det året. I 1986 kom hun dog på en femteplass i Junior-VM, og folk begynte allerede da å spå henne en fantastisk fremtid. Det tok mange år med trening før Kjersti Tysse Plätzer skapte seg et internasjonalt navn. Dette skjedde under OL i Sydney år 2000 – den 28 år gamle jenta ga alt hun hadde, og kapret til seg en velfortjent sølvmedalje. Slik satte hun endelig Norge på verdenskartet også hva angår kappgang. Dette ga henne nok selvtillit til å fortsette karrieren, og i 2008 tok hun på nytt en sølvmedalje, denne gang under OL i Beijing. På toppen av dette har Tysse Plätzer tatt en rekke NM-gull som senior i tillegg til et EM-gull. Mest kjent er hun dog for domineringen av Race Walking Challenge (en verdenscup innen kappgang), som hun vant to år på rad i tillegg til å ha tatt andreplassen flere ganger. Hun la joggeskoene på hylla i et par år, men kom tilbake i 2011 og vant sitt 47. (!) NM-gull som 39 år gammel veteran.